MagasinettLNK-kortetPirionStartsida
Heim | Høviske ord
Skrive av Vidar Høviskeland    onsdag 31. mars 2010 01:00    Skriv ut E-post
Nokså Dårleg Lærings Arena (NDLA)

Byline Vidar

Alt var slett ikkje så mykje betre før – takk og pris og heldigvis. Men på nokre område står det ikkje så bra til:

Kommunar signaliserer at dei vurderer å halda språkkurs for nytilsette saksbehandlarar, slik at desse kan læra å skriva forståelege sakspapir. Papir- og nettaviser, som ikkje lenger ser seg tente med eller har råd til å ha korrekturlesarar, vurderer språkkurs for sine nytilsette. I tillegg til lærarar og forfattarar er slike faggrupper dei viktigaste språkformarane i kvardagen vår. Me møter produkta deira kvar dag, og me vert språkleg påverka av dei, anten me vil eller ikkje.

Både saksbehandlarar og journalistar har høgskule- og/eller universitetsbakgrunn. Dei har truleg solide fagkunnskapar på kvar sine område. Men dei slit med å skriva norsk – både bokmål og nynorsk –, og språket er den viktigaste arbeidsreiskapen deira.

Det er nok mange grunnar til at det er blitt slik. At det har vore vanskeleg å rekruttera lærarar i periodar, og at studentar gjennom fleire tiår kunne fullføra lærarutdanninga utan annan kunnskap i norskfaget enn det dei hadde med seg frå vidaregåande, har nok verka inn.

Me kjem heller ikkje unna kvaliteten på lærebøkene. I LNK sitt handlingsprogram står det at me skal arbeida for ”å få på plass att ei ordning med språkleg godkjenning av læremiddel på eitt eller anna nivå”. Rundt tusenårsskiftet vart den statlege godkjenninga av læremiddel fjerna. Ordninga var etter kvart blitt byråkratisk og tungrodd og vart nytta til å godkjenna mykje meir enn språk: Læremiddel skulle vera kjønnsnøytrale, religionsnøytrale og mykje meir. Godkjenningsordninga vart ein systempropp. Bøker og læremiddel sto i kø hos Norsk språkråd og venta på å sleppa gjennom nålauget. Slik ordninga utvikla seg, kunne det òg hevdast at ho fungerte som ein reiskap for statleg styring av politisk innhald i lærebøkene. Ordninga vart avvikla.

Marknaden skulle styra: Forlagsbransjen fekk ansvaret for at språket i lærebøkene var godt, og det var opp til einskildlærarar/skular å avgjera innkjøp. Filosofien var at dersom skulane tinga bøkene, var dei gode nok. Når det var snakk om nye læreverk, var dette sjølvsagt risikosport for nynorskelevar. Nynorskversjonane vart ikkje ferdige før opp under jul, lenge etter at undervisninga hadde teke til. Lærarane måtte altså ofte ta stilling til kvaliteten på nynorskutgåvene ut frå ei vurdering av bokmålsutgåva! Økonomien spelte nok ikkje så stor rolle i vidaregåande skular. Der kunne lærarane senda rekninga vidare til elevane. Men i grunnskulen vart prisen på læremidla stadig viktigare.

Det varte ikkje lenge før klagene kom, mellom anna til LNK. Nynorskutgåvene var altfor ofte tydeleg hastverkomsette frå bokmål. I tillegg hadde ein ny aktør kome på banen. I 2006 gjekk fylkeskommunane (utanom Oslo) saman om å skipe Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Fire av eigarane i NDLA, altså dei fire fylkeskommunane på Vestlandet, er medlemer i LNK. NDLA utviklar digitale læremiddel til bruk i vidaregåande skule og framstår som eit forlag. Men dei vil ikkje vedgå at dei er det. Fylkeskommunane brukar ein del av dei midlane dei fram til no har kjøpt læremiddel for hos forlaga, til å utvikla tilsvarande læremiddel hos NDLA. Forlaga er sjølvsagt redde for at dei snart må slakta den viktigaste økonomiske mjølkekua si, og rasar mot den nye ordninga.

Etter at godkjenningsordninga forsvann, har ikkje forlaga imponert med språkleg kvalitet i læremidla sine. Fylkeskommunane har teke inn over seg at elevane i vidaregåande har rett på gratis skulebøker, og satsa på sitt eige forlag, NDLA. Men NDLA gjer det ikkje lett for seg sjølv. Den språklege kvaliteten på mykje av det dei har levert til no, er så dårleg at det må vera pinleg også for eigarane.

Kulturdepartementet har meir og mindre avvist ideen om ei ny godkjenningsordning. Dersom staten ikkje vil ta dette ansvaret, bør fylkeskommunane saman drøfta korleis dei skal sikra elevane sine rettar.

 

Sist oppdatert ( tysdag 06. april 2010 02:03 )
 

Søkjer departementet om 16,5 millionar

Søkjer departementet om 16,5 millionar

Nyleg sendte Nynorsk kultursentrum søknaden til Kulturdepartementet om 16,5 millionar kroner til Språkåret 2013. Nå lyser dei ut stillinga som prosjektleiar for det storslagne året som skal innehalde over 100 forskjellige arrangement frå sør til nord.

03 feb 2012

Les meir

Raudt vil ha slutt på nynorsk-nekt i Oslo

Raudt vil ha slutt på nynorsk-nekt i Oslo

I 1977 vedtok politikarane i Oslo at bokmål skulle vere offisielt administrasjonsspråk. No føreslår partiet Raudt å oppheve vedtaket, melder ABC Nyheter.

03 feb 2012

Les meir

Kvar er Noregs mest attraktive stad?

Kvar er Noregs mest attraktive stad?

Statens pris for attraktiv stad skal delast ut for første gang i juni 2012. Alle kan kome med forslag til kva som er Noregs mest attraktive stad.

02 feb 2012

Les meir

Hadsel Høyre vil ha bort nynorsk

Hadsel Høyre vil ha bort nynorsk

Hadsel Høyre vil ha bort obligatorisk nynorskundervising i Hadsel kommune i Nordland.

02 feb 2012

Les meir

Nytt frå ABC Nyheter

Nytt frå distrikta

  • Utset drapssaka til juni
    Rettssaka etter drapet på ei kvinne på Hotell Alexandra er utsett i tre månader, skriv Romsdals Budstikke. Grunnen er at forsvararen til den sikta mannen ikkje har tid før.
  • Elleve dagar på overtid er maks
    Sjukehuset i Kristiansund avviser at dei har andre reglar for igangsetjing av fødslar enn andre sjukehus.
  • Ungdomspolitikk står sterkt i Florø
    Ikkje mindre enn fire av ungdomspartia i Sogn og Fjordane har ein leiar frå Florø. – Politikk er viktig for ungdom i kystbyen, seier ungdomen sjølv.
  • Beslagla rekordmykje cannabis
    Fjoråret blei eit rekordår for beslag av cannabis. Politiet meiner mange unge ikkje ser farane med bruk av narkotika, og har i fleire tilfelle plukka opp rusa ungdomar på skulen.
  • Gir bort sin nye låtsamling
    Mens andre artister klager på nedlasting og sviktende CD-salg, tenker 21 år gamle Elise Vatsvaag stikk motsatt. Hun gir bort sine nyinnspilte låter på nett.
  • Forbereder Folken på storinnrykk
    Mandag kveld spiller Kaizers den første av fem utsolgte konserter på Folken. – Hver konsert blir spesiell, lover Janove Ottesen.
  • Skumsvoll teller på knappene
    Henning Skumsvoll (Frp) vurderer å slutte i rikspolitikken. Han benekter at det skyldes bråket rundt sexanklagene i fjor høst.
  • Ser kommende NAV-klienter tidlig
    Oppvekstdirektøren i Kristiansand mener det er mulig å se fremtidens NAV-klienter i barnehagen. Flere støtter utsagnet.
  • – Surrealistisk å bli gjenkjent
    Hun gikk fra å være bare Kari, til å bli hele Norges Kari etter sin innsats i «Ingen grenser». Søndag kveld fulgte 1,4 millioner nordmenn hennes kamp opp Snøhetta. – Det er helt surrealistisk å gå fra å være anonym til å bli gjenkjent over alt. Det er rart, men veldig hyggelig, sier den tøffe hamarkvinnen.
  • Leverer øko-kjøtt til spisested
    Mange økobønder sliter med å få solgt sine produkter. For et gårdbrukerpar fra Løten ble løsningen å levere direkte til en trendy restaurant på Grünerløkka i Oslo.

Nytt frå Framtida

Kopirett © 2012 LNK - NYTT. Alle rettar er reserverte.
Joomla! er fri programvare publisert under GNU/GPL License.

LNK Postboks 7044    St. Olavs plass    0130 OSLO    post@lnk.no    Telefon: 22 33 14 00    Faks: 53 43 20 51  LNK.no ISSN 1892-7009