Kommentar: Nynorsk = folkestyre

Det er i underkant av eit år til neste Stortingsval. Sogn og Fjordane – det nynorske grunnfjellet - har mista eit stortingsmandat.

I 2013 skal vi sende fire representantar til Oslo mot fem tidlegare. Som valkrins greier vi ikkje å halde oppe ein stor nok del av folketalet til å kunne halde på dei fem folkevalde. Vi misser ei stemme i det daglege arbeidet i nasjonalforsamlinga vår.

Språkpolitikken er gjenstand for merksemd og diskusjon. Det er bra. Det må bety at språkpolitikken er viktig for politikarane. Som nynorskbrukar er eg oppteken av korleis dei ulike partia formulerer sin språkpolitikk. Det seier meg noko om deira kulturforståing. Det fortel meg også noko om korleis dei ser føre seg at eit fleirtal skal te seg overfor eit mindretal; kva ansvar fleirtalet er villige til å ta for å sikre mindretalet sine rettar.

I «Årstale om tilstanden for nynorsk skriftkultur» førre veke var Ottar Grepstad innom det han kalla «Den nynorske forteljinga», og lanserte då tolv bodord frå ei ny forteljing om nynorsk. Eit av desse bodorda lyder slik: «Nynorsk er eit språk for demokrati. Meir språk gav folkestyre, og folkestyret utvida språket».

Grepstad forklarer dette m.a. med at nynorsk viser ein politisk metode for å bygge folkestyre gjennom lokal mobilisering og ein stat styrt av folkevalde. Utviklinga av nynorsk speglar grunnprinsippet i folkestyret om at fleirtalet sikrar rettane for mindretalet, seier Grepstad.

Fleire land gjer vedtak som sikrar innbyggjarane språklege rettar. Gjennom dette bidreg dei til språkleg mangfald. Ein del av dei politiske utspela og valprogramframlegga vi har sett her i Noreg siste året, kan lett peike i ei anna retning. Og då er det viktig å peike på at språk er noko meir enn språk. Det er kultur og identitet. Det handlar om kven eg er som individ og borgar.

Språkpolitikk er for viktig til at den kan overlatast til sentrale styresmakter aleine. Difor har Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedteke ei nynorsk satsing for å styrkje nynorsken sin posisjon i fylket. Gjennom dette vil Sogn og Fjordane også markere seg på den nasjonale språkpolitiske arenaen, og kunne gje støtte til dei som skal representere fylket vårt i nasjonalforsamlinga. Dei skal vere med på å utvikle den norske språkpolitikken framover. Dei vil i mange situasjonar oppleve å utgjere eit mindretal i ein fleirtalssamanheng.

Vi treng folkevalde på alle nivå som engasjerer seg i kva retning språkpolitikken i Noreg tek!

 

Utskrift E-post