Norske kommunar gir stort sett asylsøkjarbarn det opplæringstilbodet dei har krav på. Dei fleste fylke gir også tilbod om vidaregående opplæring til asylsøkjarungdom, men det er store skilnader.

Kommunekartlegginga tyder på at dei aller fleste asylsøkjarbarn i grunnskulealder får grunnskuleopplæring, og at dei blir skrivne inn i skulen relativt raskt etter at dei har kome til mottak og omsorgssenter.

Det er NOVA-forskarane Mira Aaboen Sletten og Ada I. Engebrigtsen, som på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet, har gjennomgått opplæringstilbodet til asylsøkjarbarn i norske kommunar og fylkeskommunar.

Kartlegginga viser også at det er relativt store skilnader mellom kommunane når det gjeld organisering av opplæringa for asylsøkjarbarn. Asylsøkjarbarn er både barn som søkjer asyl saman med foreldra sine, og einslege mindreårige asylsøkjarar. Talet på asylsøkjarar registrert i Grunnskolens informasjonssystem er omtrent det same som talet barn som bur på mottak og i omsorgssenter.

– Det kan imidlertid sjå ut som om dekninga er noko lågare for asylsøkjarar i ungdomsskulealder enn for asylsøkjarar i barneskulealder, seier Mira Aarboen Sletten til Forskning.no.

Ho og Ada I. Engebrigtsen har intervjua tilsette på omsorgssenter og mottak for å få vite meir om skuletilbodet. Dei fleste hadde gode erfaringar med skular og PPT-tenesta og meinte at skuletilbodet til asylsøkjarbarn er likeverdig med det norske barn får. Dei omsorgssenter- og mottakstilsette var likevel samde i at morsmålundervisinga og den tospråklege undervisninga er mangelfull.

Når det gjeld vidaregåande opplæring er det store skilnader.

– Mottaks- og omsorgssentertilsette som blei intervjua, fortalde at skuletilbudet til asylsøkjarar i videragående opplæring varierer mykje mellom fylka, og at det kan skape problem for mange unge når dei flyttar frå mottak til bustadkommune, seier Sletten.