|
|||
| – For dårlege på nynorsk i kommunane |
|
Noregs Mållag meiner kommunalt tilsette bør bli flinkare til å tenke på språket dei brukar.– Problemet er ikkje talet på nynorskkommunar. Men at dei kommunane som brukar målforma tillét at staten sender ut informasjon på bokmål utan at dei klagar. Det undergrev regimet om å ha nynorsk- og bokmålskommunar, seier leiaren i mållaget, Håvard Øvregård, til NRK Møre og Romsdal.Øvregård meiner også at viss all informasjon ein får er på bokmål, vil det gjere at nynorsk vert mindre verdt enn språkrivalen. – Det handlar om folk sin språkkunnskap. For både born og unge er det viktig at dei ser mykje nynorsk for å kunne språket sitt godt. Det handlar om kva slags status ein opplever at språket har, seier Øvregård til NRK. Det å vere ei nynorsk kommune vil seie at dei set krav til staten om at all informasjon vert sent på nynorsk. Dette er ikkje alltid tilfelle. I Noreg har 114 av 430 kommunar nynorsk som hovudmålform. |
